Leseren vil fort erfare at Grete-Mimmi har et våkent blikk for det nære - ei bladløs bjørk, hester i høstregn, vindusruter - og hun evner å omforme det til såvel visuelle som språklige bilder på en treffende og gjennkjennbar måte.
Diktene er gjennomarbeidete, velformulerte og preget av intensitet. De ytre komponentene koples sammen med indre sinnstemninger, og klistrer seg som melankolske avtrykk på lesersjelen. (Jan Kåre Moan)